torsdag 24. november 2011

Elskverdig bok om dreping!

Hva er en god bok? 
Alle har forskjellige oppfatninger av hva som er en god bok. Personlig synes jeg at en god bok er en bok man kan kjenne seg igjen i. Nå sier jeg ikke at den skal handle om helt dagligdagse ting, men situasjoner man kan kjenne seg igjen i. En bok jeg gleder meg til å lese og at jeg ikke klarer å legge den fra meg, er for meg, en god bok. For at jeg skal glemme tid og sted må boken ha minst en interresant og pasinerende person, en jeg vil vite mer om. Den må ha en del scient fiction og drama, men må ha med litt kjærlighet. Må ikke være for lenge mellom spenningen.

Jeg likte den boken jeg leste i høst. Den er ulik alle andre bøker jeg har lest, også var den ganske underholdene. Jeg synes det det er vanskelig å finne en bok jeg liker, så jeg følte meg heldig som fant Den elskverdige giftblandersken. Den er ganske kul og veldig annerledes i forhold til bøkene jeg pleier å lese, de handler mer om kjærlighet eller ting fra andre verdener. Jeg liker at man får høre en eldre dame sine meninger om plagsomme familiemedlemmer og gamle flammer. Ikke det at jeg likte at Linnea blir behandlet dårlig, men situasjonen hennes gjør boka veldig spennende. Det at hun finner kreative måter på å kvitte seg med problemene sine. Hvilke forferdelige ting vil Kauko og vennene hans gjøre da? Tar de henne, eller klarer hun å drepe dem først? Denne litt spesielle situasjonen og det at boka er lett å lese gjør at jeg får lyst til å lese de andre bøkene forfatteren har skrevet.

Boka passer egentlig for de fleste, men hvis du ikke vil vite ekle detaljer om dreping og slike ting bør du kanskje unngå den. Språket er enkelt og greit å lese, og det at boka ikke er så lang gjør den morsommere å lese. Så hvis man vil ha en lett leselig bok som er rask og underholdene å lese, er denne boka mitt i blinken for deg.

søndag 20. november 2011

Oppbygning og fortellermåte!

Hei igjen!

Som jeg har skrevet før leser jeg boka Den Elskverdige Giftblandersken
Jeg satt å funderte litt på hva som kunne være sjangeren i boka, og kom fram til at det måtte være en utviklingsroman. Grunnen til dette er egentlig fordi jeg ikke fant noen annen sjanger å sette boka inn i, MEN! Den har faktisk noen likheter med sjangeren og. Linnea går fra å bli undertrykt av sin nevø, Kauko, som gjør henne nervøs og redd bare hun hører lyden av ham, til å faktisk å ”kvinne seg opp” og gjøre noe med det.

Linnea har et problem. Kauko. Han gjør livet forferdelig for henne. Driver henne vekk fra sitt eget hus som han og hans venner fullstendig har tatt over. Denne hyggelige damen flykter til en gammel legevenn hvor hun får slappet litt av. Hun tar en titt i medisinskapet som gir henne noen gode ideer.  Det at hun velger å endre holdning fra å være redd, til å kjempe imot er kanskje en link til sjangeren utvklingsroman.

Historien blir fortalt fra Linnea sitt synspunkt. Vi får høre hva hun synes om alt som skjer og hvordan hun takler det. Vi følger hennes tankegang og planene hun legger for å komme seg gjennom det. Vi får også glimt fra Kauko sitt synspunkt. Alt ondskapen som går gjennom tankene hans og de grusomme tingene han og kompisene hans gjør, som f.eks. å slå i hjel katten til tanten. 

onsdag 9. november 2011

Personkarakteristikk!

I boka jeg leser er det den stakkars eldre enken Linnea Ravaska på 77 år handlingen svirrer rundt. Hun har vært enke i noen år, men klarer seg helt fint. Det skrives at hun er en snill gammel dame som alle i byen kjenner, og som vil gjøre alt for at familien skal ha det bra. 


En gang i måneden kommer hennes avdødes manns søsters sønn, Kauko Nyyssönen, på besøk for å ta pensjonen hennes. Hun protesterer ikke det minste, og gir ham både penger, mat og husly. Selv om hun godtar dette, virker hun både redd og frustrert, men hun går med på det, i frykt for hva Kauko vil gjøre mot henne hvis hun ikke gir etter.

Men denne damen er ikke dum! Når Kauko styrer som værst, låser hun seg inne og pønsker ut hvordan hun skal bli kvitt ham.


Kauko Nyyssönen er glad i sin gamle tante, som han faktisk kaller for bestemor. Innerst inne er han glad i henne, men for en eller annen grunn utnytter han henne. Han raserer badstuen hennes, spiser all maten og skremmer katten. Han drikker mye brennevin og blir ganske aggressiv når han blir full.

Denne gangen har han tatt med seg noen kompiser på besøket. De gjør livet surt for tanten, og tror alt skal gå bra, fordi de tror hun er livredd for dem.

Jeg tror at Linnea vil gå fra å være redd, til å bli en skikkelig tøffing, som ikke lenger er redd for noe eller noen. Jeg føler hun bare blir tøffere og tøffere for hver side jeg leser.

Kauko tror eg vil fortsette å være en tulling. Han er bare tvers igjennom dum og ondskapsfull.

torsdag 27. oktober 2011

Ny blogg og farlige bestemødre!

Hipp hurra og velkommen til bloggen min.
Du er hjertelig velkommen til å lese alt og ingenting som står på denne siden.
Dette er en blogg opprettet for faget norsk, hvor jeg vil legge ut norskoppgavene mine.
Jeg har nå fått beskjed av læreren min om å legge ut verdens beste innlegg, noe jeg aldri har gjort før. Jeg har ikke skrevet et dårlig et en gang, så dette er mitt forsøk på å skrive et super ekstremt bra innlegg!


Alle i klassen er blitt bedt om å låne en norsk roman fra 2008 eller tidligere. Vi fikk beskjed om at det måtte være en ganske ny bok, sikkert fordi lærerene er leie av å få inn titusner av Twilight anmeldelser. Jeg har valgt "Den elskelige giftblandersken" av Arto Paasilinna. Gamle søte bestemødre som drypper giftdråper i kaffen, kakene og lapskausen hun med kjærlig hånd har laget. Koselig, ikke sant?